fbpx

Sans & Sinn

Anne Stenmoe- Skråblikk på Livet
Yrkeskompasset

Yrkeskompasset

På tur et ukjent landskap er det viktig å kunne bruke kart og kompass. Finne en marsjretning ved å ta en kompasskurs. Komme seg fra A til B uten å gå seg vill. Finne stiene, se stupene og vite hvor bekken er lettest å krysse. Komme dit man vil, komme i mål. Kan livets yrkes- vandring peiles ut på samme måte? Er det mulig å unngå de bratteste stupene og stedet der bekken er for bred til å komme over?

Hva skal du bli når du blir stor?

Min svigerinne var ikke gamle kroppen da hun fortalte mine svigerforeldre hva hun skulle bli når hun ble stor. Det var en kasse i nærbutikken som sjelden var i bruk, antagelig fordi det sjelden  ivar nok kunder innom butikken samtidig, for å åpne den for bruk.  Dette hadde hun lagt merke til, så hun kunne stolt fortelle sine foreldre at fremtidig jobb var sikret: Hun skulle sitte i den ledige kassa når hun ble stor, den var jo alltid ledig.

Da jeg var barn, hadde de mange barn de samme drømmene for fremtiden. Jentene skulle bli frisører eller butikkdamer, guttene siktet seg inn på brannmann og politi. Tradisjonell kjønnsdeling a`la 60- tallet varte langt inn på 80- tallet, utviklingen av likestilling i yrkeslivet hadde så vidt kommet i gang. Heldigvis har vi tatt noen skritt i riktig retning når det gjelder yrkesvalg. Gutta er nå langt bedre representert i skjønnhets- yrker og nesten halvparten av de ansatte i politiet er kvinner. Bra!

Nye og gamle yrker

De tradisjonelle yrkene spiller fortsatt en uunnværlig rolle i vårt samfunn, men det har også kommet nye yrker til. App-utvikler, drone-pilot og bærekrafssjef for å nevne noen. Disse yrkene eksisterte ikke for ti år siden, og over halvparten av dagens barn og unge vil ende opp i yrker som vi ennå ikke kjenner. Så når barn vokser opp og du spør de hva de vil bli, så er det faktisk mange barn som ikke vet. Drømmen om frisørsaksa eller brannhjelmen er det stadig færre som har. Kanskje drømmer noen om jobbe minst mulig, for mest mulig lønn. Andre ender med stå på og nesten ofre helsa for å lykkes med sin yrkesdrøm, for mindre lønn enn de fortjener.

Kursen stakes ut

Valgene skal tas tidlig. Allerede ved 16 års alder må den første kompasskursen settes. Er her, vil dit. Og så starter oppturene og nedturene. Nåla i kompasset svinger stadig og leder turen til nye steder. Ved turen slutt, er vi jo er helt annet sted enn der vi startet. Landskapet kan fortsatt være uoversiktlig, utsikten ikke så bra som vi hadde håpet. Da er det opp med kartet, finne et nytt sted å sette kurs mot. Og gå på videre, med eller uten gnagsår.

Veien til gull-kokka for tro tjeneste, går via 25 år ansettelse. I samme bedrift. Dette tegn på at man var en god, trofast og hengiven ansatt. Det var tidligere normalt å ha hele yrkeskarrieren på samme sted. I dag er det nok heller slik at flere av oss bytter arbeidssted hver 5.-10. år, fordi den jobben man har utdannelse eller opplæring i, endrer seg.

Aldri helt i mål

Jeg hadde en samfunnsengasjert og eldre lærerinne når jeg gikk på videregående skole, fru Wilberg. Hun gjentok seg selv ofte: «Deres generasjon aldri kom til å bli helt ferdig med utdannelse. Dere kommer til å ta kurs og videreutdanninger hele livet», sa hun. Hun fikk så rett. Jeg fullførte nylig en helt ny utdanning, i en alder av 42 år. Topplokket trenger litt mer tid på innlæring, men jeg kan love deg at det er mulig, og ikke minst: Berikende

I dag finnes det så uendelig mange muligheter til å endre kompasskursen. Underveis og mange ganger. Ingenting er bortkastet og man kan mikse flere utdanninger. Og få jobb til slutt! Det er som sagt mange veier til Rom. Digital kompetanse er like viktig som sosial kompetanse i arbeidslivet. Og personlige egenskaper og evne til relasjoner, spiller stadig større rolle i ansettelser.

Kart og terreng

Vi skal ta noen omveier, noen feil valg og angre på noen av dem i løpet av et liv. Flere av kursene som stakes ut, går bokstavelig talt rett vest. Om det lærer oss noe, så er det at vi iallfall at vi finner ut at vi heller vil mot nord eller øst, hva vi ikke vil ha mer av eller ikke. Og det er nyttig kunnskap å ta med seg når neste kurs skal settes. Kanskje den nye turen går til en høyde med fantastisk utsikt, en god benk å sitte på. Da er det bare å nyte det hele så lenge det varer. Etter hvert kan det dukke frem en ny og høyere topp i det fjerne eller noen mørke skyer foran solen. Da er det bare å peile ut ny kurs og pakke sekken. Og å gå får føttene, blodet og tankene til å bevege seg. Og bevegelse er å leve.

Leave comment

Your email address will not be published. Required fields are marked with *.