fbpx

Sans & Sinn

Anne Stenmoe- Skråblikk på Livet
Tradisjoner- noe gammelt og noe nytt?

Tradisjoner- noe gammelt og noe nytt?

Hvordan står det til med tradisjonene våre, egentlig?  Tradisjoner har med årene blitt stadig viktigere for meg. Holdninger til det forandrer seg og flere jeg kjenner kutte ut tradisjoner, som bla. konfirmasjon og giftermål. Trenger vi tradisjoner? Eller kan vi sette en strek over dem og finne nye?

Slekt følger slekters gang

Tradisjoners oppgaver er å binde sammen det nye og det gamle, slik at historien skaper en kontinuitet for en slekt, familie eller et folk. Det er dit jeg tror jeg har kommet. Setter egen barndom inn i sammenheng med min tilstedeværelse som voksen. Ritualer kan virke samlende for de som deltar og binder folk og slekt sammen.

17. mai er nettopp en slik tradisjon som har den samlende effekten på oss som nordmenn. Denne dagen har de fleste et forhold til og den er en kollektiv hukommelse for de fleste nordmenn. Men de som ikke har vokst opp med det, bruker tid på å ta «det helt inn», gjøre det til en del av seg.

Tradisjoner forandrer seg gjennom tiden. Det som var vanlige tradisjoner for vikingene og folk i middelalderen er jo ikke vanlig for oss i dag. Da skal vi jo være glad for at tradisjoner endres over tid.

Livets overganger

Når barn blir født i dag, er det en vanlig tradisjon at far får tilbud om å klippe navlestrengen. Tanken er at far skal føle at han frigjør barnet fra mor (…). Intervjuer med fedre forteller at de gjorde det fordi det var forventet av dem pga. tradisjon. Eller de følte rett og slett var en jobb som skulle gjøres. Noen takker også høflig nei, slik min mann gjorde.

Så kommer dagen hvor navnet skal bli offentlig og barnet skal på en symbolsk måte få sitt navn og ønsker velkommen inn et større fellesskap enn familien. Noen velger dåp i kirken, andre har en navnfest. Uansett er det en ofte en markering av et eller annet slag.

Når vi døpte sønnen vår hadde det blitt mer vanlig å se presten løfte barnet opp foran forsamlingen, slik at alle kunne se barnet som hadde blitt døpt. En hyggelig handling, syntes jeg, og spurte presten om han kunne gjøre det med vår sønn. Jeg fikk blankt nei. Det var ikke det han pleide å gjøre, fikk jeg til svar. Det var ikke tradisjon.

Tradisjoner er ofte knyttet til overganger.Neste overgang i livet er mellom barndom og voksen;  Konfirmasjon. Som i dagen samfunn kanskje jo burde vært markert når de er 18 år, fordi de færreste av våre flotte ungdommer er jo ikke i nærheten av å være voksne som 15 -åringer. Tradisjonen igjen. For 200 år siden ble man jo sett på som voksen når man var 15 år. På tide med en endring her også?

Tradisjonens tro

I høst konfirmerte datteren min seg. I kirken. Med bunad, gaver og familieselskap. Tradisjonelt, slik de fleste i vår familie har gjort i generasjoner før. Det var en flott dag på alle måter og hun satte stor pris på taler, oppmerksomhet og ikke minst: Gaver.

Året før snakket vi om nettopp dette. Ville hun konfirmeres i det hele tatt og i tilfelle hvor? Hun sto helt fritt til å velge, men hun landet på kirkelig konfirmasjon. Mulig hun tok valget fordi det var en tradisjon hun ikke ville bryte, eller at mange av vennene også valgte det. Men hun ønsket denne markeringen, og det satte jeg pris på.

I vår slekt er tradisjonen at det er til kirken vi går de store dagene i livet: Dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser (den siste har man vel ikke så mange av oss store valgmuligheter på).  Det er noe høytidelig og spesielt over kirkerommet, og det religiøse som skjer der ikke alltid det viktigste for meg. Det er stemningen og fellesskapet som treffer. Mulig det kunne vært en hvilket som helst annet sted, men kirken åpner opp for oss og tar ikke betalt.

Til døden skiller oss

Bryllup har tradisjonelt sett vært en av de største begivenhetene i livet. I alle tider har giftermål den eneste måten en kvinne kunne flytte fra foreldrene, hun måtte ha en mann til å forsørge seg. I dag er det heldigvis ikke nødvendig å gifte seg for å kunne overleve eller leve sammen med noen. Flere lever sammen som ugifte hele livet eller bytter partner flere ganger i løpet av voksenlivet.

Nettopp dette gjør at tradisjoner kan bli vondere å gjennomføre. Tradisjoner er ofte knyttet til sammenkomst med slekt/familie. Ikke like lett for alle å kombinere samlivsbrudd og mine/dine/våre barn med en dag i familiens tegn, kanskje? Noen tradisjoner brytes eller endres kanskje nettopp på grunn av dette.

Livets slutt kommer til oss alle og det er tid for begravelse. Da er det få av oss som hopper over tradisjonen. 9 av 10 nordmenn blir begravd i kirkelig tradisjon. Gravstein blir satt opp så de pårørende har et sted å gå til, ofte uavhengig av tradisjon eller religion.

Gamle tradisjoner mot nye tider

Tradisjoner er en viktig del av meg. De forteller meg hva som kommer, hvordan jeg skal oppføre meg og hva jeg kan gjøre. Det setter på en måte en ramme rundt livet mitt og gir meg trygghet og forutsigbarhet. De store dagene i livet blir milepæler i en ellers hektisk hverdag. Hvor man stopper litt opp, finner frem de store ordene og rituelle handlingene. Ser de store linjene, på en måte.

” Jeg liker å holde på tradisjoner, eller det vil si, det er tradisjonene som holder på meg.”

Lars Saabye Christensen

Hvor mange ganger må vi gjøre noe før det blir en tradisjon? Hvis noe er vellykket, gjentar vi det gjerne. Noen ganger er ritualet viktigere enn det religiøse innholdet. Man bare «gjør det», fordi det er en familiebegivenhet, en anledning for samvær og feiring. Andre ganger fordi man ønsker å skape noe nytt for generasjonene som kommer.

I Norge er gir det trygghet å følge et mønster som er blitt bestemt av noen andre. Det oppstår derfor lite konflikter, fordi ingen er så gira på å forandre på det. Så hvis et familiemedlem i en «ribbefamilie» foreslår å servere pinnekjøtt på julaften? Da er det duket for bråk. Man tuller ikke med tradisjoner. Nordmenn kan være nok være uformelle i hverdagen, men er nok fortsatt konservative når det kommer til «slik har vi alltid gjort”. Men vi må vel være åpne for justeringer?

Leave comment

Your email address will not be published. Required fields are marked with *.