fbpx

Sans & Sinn

Anne Stenmoe Andersen- Skråblikk på Livet
“Stalker” du på sosiale medier?

“Stalker” du på sosiale medier?

Hender det du tar opp telefonen din, går inn på Facebook og skriver et navn i søkefeltet? Skriver du navnet til en person du nettopp har blitt litt kjent med eller kanskje noen du akkurat så i butikken som du husker fra tiden på videregående? Da er du det mange kaller en «stalker»i sosiale medier, en som følger med på andre personers liv. Hvorfor gjør vi det, egentlig?

Hvorfor er vi så nysgjerrige?

Når vi er på sosiale medier, er vi ikke der for å bruke tid på oss selv. Vi er der for å kikke på andre, fordi vi ofte er nysgjerrige på andre mennesker. Det kan faktisk være at vi brukes andre menneskers liv som underholdning. Vi kan sammenlikne oss, se opp eller ned på de folkene vi ser på f.eks på Facebook.

Vi har en trang til å hele tiden sammenlikne oss selv med andre mennesker. Dette kan skje bevisst eller ubevisst, derfor kikker vi. Hvis jeg akkurat har møtt en person som gjorde meg nysgjerrig, kan det hende jeg sjekker om personen har en profil på Facebook, for å skaffe meg mer informasjon om hvem denne personen egentlig er. Jeg gjør det for å bli tryggere, for jo mer jeg vet, jo mer kontroll har jeg.

Det gjelder nok spesielt eks-kjærester. Jo mer lei seg eller såret man er etter et brudd, jo mer tid bruker mange på å «stalke» eksens profil. Siste nytt om eksen er bare et lite klikk unna og for mange kan fristelsen bli altfor stor.

Brukerprofil= presentasjon

Da jeg opprettet min profil på Facebook for 12 år siden, tenkte jeg ikke så nøye på hvordan den skulle se ut. Da var bildet og kommunikasjon med andre som var viktigste. I dag er det litt annerledes.

Bildet er fortsatt et viktig element, jeg vil gjerne fremstå som den jeg er. Ikke ha redigerte bilder med filter, slik at jeg ikke ligner så mye på meg. Samtidig skal det være noe som appellerer til den som ser det. Jeg vil være en god utgave av meg selv. Så bildet viser ikke slik jeg ser meg selv i speilet en tidlig onsdags morgen…I tillegg er det utvalgt informasjon om sivilstatus, utdanning og jobb.  

Det jeg deler blir værende på veggen min, så derfor tenker jeg også på at jeg kan forsvare det jeg deler eller står for i en sak.

Jeg kan ofte tenke: Når noen ser min profil, hvilke tanker gjør de seg da? Fordi jeg har en profil, oppmuntrer jeg jo til at andre kan se meg, og det jeg legger ut der. Jeg åpner opp for kikking fordi jeg er der. Andre kan observere litt av meg uten at jeg merker det. IRL (in real life) er det grenser for lenge noen kan observere meg før jeg synes det blir ubehagelig, men på nettet merker jeg det ikke engang. Litt ekkelt å tenke på.

Forteller ikke alt

På Facebook har jeg 672 venner. På Instagram 229. For meg betyr det at jeg kan være mer personlig på Insta enn på Face. Livsfase-situasjonen spiller inn på hva som deles, jeg deler det jeg selv er opptatt av. Jeg har delt mitt standpunkt til noe, uten at jeg gjør meg sårbar. Jeg holder likevel litt igjen. For når jeg vet at andre ser meg, ser jeg også meg selv med et blikk utenfra. Da er det greit å ikke buse ut med all gørra med en gang. Noe skal man jo spare til nære og kjære også.

Dommen faller

Vi dømmer ofte folk vi ikke kjenner ganske strengt. Jo mindre vi kjenner noen eller vet noe om bakgrunn og kontekst, jo mer nådeløse er vi. Det kan man ofte se i kommentar-feltene. Stygge ord og sårende uttrykk står svart på hvitt, nett-trollene vil gjerne «ta» noen. Stikker du nesa for lang frem, kan du bli mat for trollene. De kjenner deg ikke, så de tør å kommentere med ting de ALDRI ville sagt til deg ansikt til ansikt. Men de tør fordi du er redusert til en profil på nettet, ikke en person med erfaringer og følelser, som fysisk er i samme rom som dem.

Undersøkelser viser at Nav kan sjekke sosiale medier for å finne frem fakta om deg.

Hva slags inntrykk ønsker jeg å gi?

Hvor riktig inntrykk folk får av meg i sosiale medier, vil jeg jo aldri få vite sikkert. Det jeg helt sikkert vet; De prøver alltid å skape seg et inntrykk ut ifra det lille jeg gir dem av informasjon. Det jeg ønsker å dele. Da bør jeg jo tenke litt igjennom hva jeg ønsker å «vise» frem.

Personligheten min kan man faktisk få et lite inntrykk av ut ifra det jeg deler av det jeg deltar på, saker jeg deler og antall venner jeg har. Men de vet ikke om jeg f.eks er samvittighetsfull eller nevrotisk i virkeligheten.

“Stalking” around

Vi undersøker og prøver å finne ut mest mulig om hverandre. Sosiale medier er et oppslagsverk vi kan bruke for å «finne» folk og få vite litt om dem. Danne oss et bilde, kanskje bli mer nysgjerrige på å lære personen bedre å kjenne eller la dem være i fred i den digitale verden.

Deltagelse i sosiale medier betyr at man har tatt et standpunkt til at man vil dele litt av seg selv med andre, og da må det være lov å sjekke hva andre også deler? Selv om jeg vet at alt er regissert av avsender, for hva han/hun ønsker at jeg skal se.

En profil på sosiale medier kan være en av de beste måtene å vise seg selv frem på. Neste gang du er på jobbintervju, kan du jo vise frem Facebook-profilen din. For der er du alltid den beste utgaven av deg selv. Da kan janteloven bare gå og legge seg.

Leave comment

Your email address will not be published. Required fields are marked with *.