fbpx

Sans & Sinn

Anne Stenmoe- Skråblikk på Livet
Så er det jul igjen

Så er det jul igjen

Desember handler om lys, julemusikk, baking, kalendere. Det er «slik vi alltid har gjort», tradisjoner, samvær, minner og alt for mye sukker. Vi er sammen og har søkelys på fellesskap, familie og er mer opptatt relasjonene vi har med de rundt oss. Men hva er det som egentlig tar bolig i minnene våre? Og får vi den samme stemningen i oss nå som vi er voksne, som vi hadde som barn?

Barndommens jul

Desember handler om lys, julemusikk, baking, kalendere. Det er «slik vi alltid har gjort», tradisjoner, samvær, minner og alt for mye sukker. Vi er sammen og har søkelys på fellesskap, familie og er mer opptatt relasjonene vi har med de rundt oss. Men hva er det som egentlig tar bolig i minnene våre? Og får vi den samme stemningen i oss nå som vi er voksne, som vi hadde som barn?

Julestemningen

Som barn drømte jeg hvert eneste år om at det skulle være snø og at landskapet skulle ligne litt på tegnefilmene som ble vist på NRK. Treet skulle være stort og tett, som treet til Mikke og Pluto. Jeg skulle våkne på julaften morgen, dra opp rullegardinen og til min store glede oppdage at det hadde kommet snø om natten. Det skjedde så godt som aldri. Men jeg sluttet aldri å håpe. Det var magisk å tenke på at det faktisk kunne skje.

På ønskelisten var det harde pakker de første åtte årene, deretter ble ønskene dyrere og mykere for hvert år. Det ble visualisert de utroligste ting av gavene under treet. Spenningen og håpet var til å få vondt i magen av, men likevel så herlig. Så pakket man opp og ble glad, overrasket og noen ganger fikk man ting man overhodet ikke hadde behov for, langt mindre ønsket seg. Da lærte man seg; Det er tanken som teller.

De som kommer etter oss

Nå overfører jeg noen av mine tradisjoner til egne barn. Det jeg husker best, er ikke  lenger så mange av gavene, men luktene. Lukten av grønnsåpe, julekaker, ribbe og juletre. Forventningene som gradvis ble bygget opp med tenning av adventslys hver søndag, julemusikk, baking og vasking. Eget, ekte juletre på rommet, som jeg pyntet eller alle kunstens regler. Tenning av julegrana i det store veikrysset første søndagen i advent. Samvær, julaften-kjole, krøller i håret og høytids-stemning.

Dagens barn har det meste av det de trenger. Mange vet ofte ikke hva de skal ønske seg. Da blir det desto viktigere å ha vende blikkket utover; på samværet og omsorgen for andre. Legge penger i gryta til Frelsesarmeen, levere gaver til organisasjoner som gjør flotte ting for de som trenger det mer enn oss. Skolene har kastet seg på og kjører omvendt julekalendere; vi skal gi i stedet for å få. Dele og bry oss. Jeg applauderer!

For meg var det å se tre nøtter til Askepott og Donald Duck og vennene hans på tv, noe som ga nok stemning i massevis. Har prøvd å overføre den tradisjonen til mine barn, uten hell. Det blir rett og slett for kjedelig for dem, bare se på «Jul i Skomakergata». Det blir som sakte-tv å regne og har langt ifra noe det samme tempo som blir servert på tv nå, døgnet rundt.

Tradisjonen tro

Fortsatt bakes det lussekatter og barn går gjennom korridorene med hvite kapper og lys. Det tennes et nytt lys hver søndag i desember, mens vi leser eller synger om adventslysene. Det er adventstiden som er best, mens vi venter. Selve julaften er fortsatt den mest spesielle dagen i året. Godt for noen, vondt for andre.

Nissen er fortsatt med oss, om enn litt mer norsk enn tidligere. Med strikket genser, nikkers og lua godt dratt nedover øra. Han kommer innom mens barna er små. Mang en nabo har lusket rundt i nabolagets garasjer med løsskjegg og støvler. Kalenderen er en spikret tradisjon, gjerne pakket inn av en noe svett mamma kvelden før 1. desember. Kalender for voksne har også gjort sitt inntog; med øl, kaffe, kosmetikk og finnes også med erotisk innhold.

Vi trenger jula

Jul er tradisjon og religion, hånd i hånd. Vi har tradisjoner og ritualer som vi holder på. År etter år. I en verden hvor vi flytter, jobber og studerer mer enn noen gang, blir jula noe vi trenger mer og mer. For å møtes, senke skuldrene og være sammen. Kjenne lukten av pepperkaker, gløgg og røkelse. Men ikke av grantre. Det er nemlig byttet ut med plast her hjemme hos oss…

Leave comment

Your email address will not be published. Required fields are marked with *.