fbpx

Sans & Sinn

Anne Stenmoe Andersen- Skråblikk på Livet
Rydde. Slitsomt nødvendig og gratis terapi

Rydde. Slitsomt nødvendig og gratis terapi

Vi hadde druknet i oppvask, skittentøy og annet utstyr hvis vi aldri ryddet. Likevel krangler vi om ryddingen.

-Mamma! Hvor er den stripete buksa mi?? Jeg finner den ikke noen steder!!

Jeg tenker litt, kommer ikke på hvor jeg kan ha sett den. Hvor hadde hun den sist, spør jeg. Ungdommen har ikke tid til å tenke, klokka går og noe venter på henne et eller annet sted. Det romsteres iltert rundt og skapdørene smeller. Buksa dukker opp under en haug med andre ting. Orden? Tja, på en måte ja, på den annen side er det vel like mye rot i hodet hennes som på gulvet på det ungdoms-rommet.

Rydding med modenhet

Jeg husker selv min egen mamma som fortvilet over meg og rot på rom og i klesskap. Det er mitt rom og mitt skap, tenkte jeg, hva har vel hun noe med det å gjøre? Problemet kom når jeg skulle ut med venner og jeg kvelden før oppdaget at favorittgenseren lå krølla og ikke særlig ren i haugen ved senga… Hvorfor hadde ikke mamma vasket den, da?? Fordi den ikke lå i skittentøydunken, ja. Og så begynte kjefting og anklagelser fra tenåringen meg og nå får jeg det fra min egen tenåring. Circle of life, sier nå jeg..

Nå skal det ryddes!

Nå er det skikkelig populært med rydding. Det er gitt ut flere bøker om emnet, program lages for på tv og en japansk ryddeguru ved navn Marie Kondo har entret banen. Det finnes såkalte « samlere» blant oss, og mange har problemer med å kvitte seg med ting. Vi er sentimentalt knyttet til mange av tingene vi har og kan lett få dårlig samvittighet fordi vi tenker å gi bort eller kaste f.eks en gave vi fikk eller noe vi trodde vi trengte. Bedre økonomi gjør at vi skaffer oss flere og flere ting. Vi har mange par solbriller, en haug med plastbokser, klær vi ikke bruker og gammel sminke langt bak i skapet på badet. Hva skal vi med alt, egentlig? Her var det plutselig et marked å tjene penger på for noen.

Motpoler

Det er vel motsatsen til det materielle vi ønsker oss. Det enkle og ukompliserte.   Jeg leste om en japaner som brukte ett år av livet sitt på å selge unna alle ting og møbler han ikke lenger trengte.  Han kvittet seg med 950 ting, satt til slutt igjen med 50 ting. De tingene han var følelsesmessig knyttet til og som var minner, tok han bilder av og lagret på PC-en sin. Jeg må si jeg ble imponert! Det hadde jeg aldri klart.

Jeg merker likevel noe av det samme når vi er på ferie på nye steder eller på hytta. Særlig på kjøkkenutstyr. Det er utrolig hva man kan lage med to-tre kjeler, et par stekeplater, en stekespade og bestikk til seks personer. Det man ikke har, kan man låne av ferie-naboen. Og det holder med et par sko, et par sandaler og en koffert med klær til 14 dagers ferie. Utvalget blir mye mindre enn i klesskapet hjemme, men blir jeg mer ulykkelig av det? Langt ifra. Det gjør valgene lettere å ta og man bruker noen av plaggene mer enn bare en gang i løpet av ferien. Så har man jo spart miljøet for litt vaskepulver i samme slengen.

Psykisk eller fysisk rydding ?

Orden kan gi livskvalitet, ifølge de nye ekspertene på rydding. Har du orden, er det lettere å holde det ryddig. Følelsen av orden gjør at man blir glad og ønsker å ha det slik på flere områder. Det å rydde og kaste ting man ikke trenger, kan være en slags reise gjennom eget liv.

«Rydding er en gyllen mulighet til å sortere gamle følelser. Minnene som dukker opp er ikke alltid like gode, men de er en del av oss. Det kan være godt å reise litt tilbake i tid, og bli minnet om at livet har gått videre»

Kristina Sjøberg Moberg, psykologspesialist

Meditativ og gratis terapi

«Det er bare de dumme som rydder – geniene behersker kaos».

Ryddig skap gir ryddig hode- ergo: Plass til viktigere tanker, enn: «Hvor er den overtrekkbuksa nå igjen…?»

Synnøve Skarbø har skrevet en bok om at hun ryddet seg lykkelig. Kan kjenne meg litt igjen. Å få orden over den fysiske tilværelsen gir ro til hodet. Alle tingene kan du ta en vurdering på: Trenger jeg denne eller elsker jeg denne? Jeg har gått igjennom mine ting, og når har jeg bedre oversikt og bruker mindre tid på å lete etter ting, fordi jeg vet hvor det er. Bortsett fra når jeg måtte hente inn naboen for å ringe min egen telefon, som jeg ikke kunne finne noe sted…. Har ikke kvittet meg med 900 ting da, men noe fant da veien til Fretex.

Når ryddemagi blir bare mas

Ingen av dem likte å rydde opp, og ingen av dem gjorde det. Ingen av dem likte å vaske opp, og ingen av dem gjorde det heller.

Thorbjørn Egner om Kasper, Jesper og Jonatan

Alle disse tipsene om å rydde ett og ett rom, kaste og sortere er jo vel å bra, men når finner man tiden til det? Leste om ei dame som sykemeldte seg tre dager for å rydde leiligheten sin. Hun hadde fått nok av rotet. Det er jo greit når man bor alene. Har bare seg selv å skylde på hvis det er rotete.

Men hva med familiene, da? Når ett av medlemmene i husstanden vil ha det ryddig og de andre rydder kun når det er nødvendig? Da blir mor i huset (les: jeg) den som hele tiden er mase-kjærring, som kjefter og smeller og rydder samtidig. Mulig jeg skal rydde mitt eget og se hvor lang tid det tar før de andre ikke orker mer og tar i et tak. Hadde klikket for meg først, antagelig…

Rydde i eget rot

«Menn liker å hvile før de rydder, mens kvinner liker å hvile etter at de har ryddet. Sånn er det – og bare dét kan jo føre til skilsmisse».

Eva Dahr

Er det rart det blir slitsomt, sier nå jeg . Da rydder jeg i Laptop-en min og putter det jeg ikke vil ha i søppelkassa der. Der er jeg nemlig helt sjef og alene i eget «hus». Og hurra for det!

Leave comment

Your email address will not be published. Required fields are marked with *.