fbpx

Sans & Sinn

Anne Stenmoe- Skråblikk på Livet
Når et virus snur hverdagen på hodet

Når et virus snur hverdagen på hodet

Så sitter vi her da. Nesten hele familien er «permittert» fra jobber og skole. Hjemmekontor og undervisning på digitale flater. Antibac`en står på fast plass i entreen, lageret med mat (mest snop her, faktisk…) er delvis fylt opp. Alle treninger, kamper og sosiale sammenkomster er kansellert. Ribbet og litt sjokkert? Ja, det ble plutselig hytteferie nå, uten å være på hytta…

Tatt litt på senga

Selv tenkte jeg: «De blåser det opp, dette går raskt over.» Kina er på andre siden av kloden, og det angikk lissom ikke lille Norge. Myndighetene stoler vi jo på, de har jo kontroll, her vet de hvordan det kommer til å gå. Med litt ekstra fokus på hygiene og ekstra beredskap, ville det vel bli som en vanlig influensa. Trodde jeg.

Så feil kan man altså ta. På under ett døgn gikk jeg fra å le litt av det hele, til å bli noe sjokkert, for til slutt bli litt skremt. Dette er alvor. Smitten fyker utrolig fort av sted uten at vi ser den, den smyger seg på der den finner en vei. Tankene mine går nå egne veier: Hvem av oss blir syke? Hvor syke? Hvor lenge? Er det overdrivelse? Uvissheten er verst. Har jeg det uten å vite det, fikk jeg smitte når jeg var en tur i butikken, kan jeg smitte andre før jeg vet at jeg selv er smittet? Ingen kan gi meg noe svar.

Kriser

Nå er Norge i krise. 22. juli 2011 var sist gang jeg satt lenge og så på en nyhetssending. Til forskjell fra den gangen, var det nå ikke sorg og tårer. Alvoret er understreket nok når alle tillitpersonene i Norges land står der med alvorlige miner i ansiktet. «Ikke gå på jobb. Ikke gå på skole. Ikke besøk besteforeldre. Sykehusene vil jobbe på spreng. Mange kan dø.»

Norges største krise i fredstid

Jeg blir litt overrasket over at vi ikke har enda bedre beredskap i 2020. Har vi i vesten hatt så stort fokus på utbygging av 5G, el-biler og bomringer at vi har glemt at smittsomme sykdommer fortsatt eksisterer? Epidemier kommer med jevne mellomrom, det burde vi vel være bedre forberedt på? Tror vi har glemt at det kan skje, selv om historien bakover viser at noe slikt har feid over jorda ca hvert 100 år. Forrige gang var kolera i ca 1820 og spanskesyken (som var et influensa-virus) i 1920, hvor de anslår at mellom 13- 15.000 mennesker ble syke og døde.

Naturens egen ryddekonsulent?

Hvordan oppstår slike virus? Folkehelseinstituttet skriver at mange av de første smittede hadde vært på et matmarked før de ble syke av viruset. Smitten kan altså komme fra dyr. Og det smitter utrolig lett! Viruset ble jo oppdaget i desember i Kina og i dag skriver vi 12. mars. To og en halv måned tok det for å smitte over 100 land i verden. Er dette naturen egen måte og si ifra på? At vi er for mange mennesker på denne planeten og at vi reiser altfor mye?

En annerledes hverdag

En form for unntakstilstand kan være interessant i starten, men etter hvert blir det bare «slitsomt». Ting jeg er vant til å gjøre, kan jeg ikke lenger gjøre. Uvissheten om jeg er smittet eller ikke, vil garanterte ligge i bakhodet. Tidsperspektivet er utrolig fleksibelt og varierende; Et par uker med lockdown eller flere måneder? Ryker den planlagte sommerferien? Får vi igjen penger på forsikringen? Skal vi tenke på smitte i månedsvis? Når kommer toppen?

Det er bare to ting å gjøre:  Ta en dag av gangen og gjøre det beste ut av det. Og som de sier Anonyme Alkoholikere:

“Gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan, og forstand til å se forskjellen. “

Det blir iallfall mye tid med familien fremover, så frem med brettspillene, folkens! Dugnaden er i gang. Og er det noe vi er gode på i dette landet, er det nettopp det.