fbpx

Sans & Sinn

Anne Stenmoe- Skråblikk på Livet
Misunnelsen karma

Misunnelsen karma

Alle har vi vel hørt om janteloven. Om at vi ikke skal vise oss frem og tro at vi er bedre enn andre. Ikke skryte, ikke tro at noen bryr seg om oss eller at vi har noe å lære bort. Ikke vise at vi lykkes eller kan mer enn hverandre. Men er janteloven i ferd med å blekne eller lever den fortsatt? Og klarer vi å glede oss over andres suksess?

Misunnelsens begynnelse

Selv har jeg brukt mye tid i livet på å være misunnelig. Det startet jo allerede i barndommen. Andre barn hadde klær eller leker som jeg skulle ønske jeg hadde selv. Jeg kunne være misunnelig på ferieturer, bursdagsgaver eller flott skolesekk. Det sammen kunne gjelde nære vennskap mellom andre. Jeg skulle ønske det var meg. Men jeg tenkte sjelden stygt om de som eide tingene eller opplevde det jeg ønsket for meg selv, var bare fryktelig misunnelig. Det gjorde vondt og var urettferdig.

Inn i ungdomsårene ble misunnelsen knyttet til popularitet, klær og utseende. Sjalusi knyttet til den som hadde den nyeste Lewis- buksa eller den kuleste mopeden. Hvem fikk lov å være ute lengst eller ha hjemme-alene fest? Hvem som var flinkest til å danse eller hadde den største sjansen hos gutta. I min ungdom var det ikke de skoleflinke vi var misunnelige på.

Glede seg med andre

Det å unne andre suksess sitter fortsatt langt inne hos mange av oss. Jeg tror det egentlig handler om det vi selv har/ ikke har av materielle goder eller suksess. Hvis følelsen av selv å ikke lyktes, i en drøm eller et ønske vi har, blir det et ekstra sårt punkt i oss når vi ser andre når de målene. Når noen først lykkes, for senere falle rett på baken, kan skadefryden være stor: «Hva var det vi sa?» Det er sjelden noen synes synd på dem, i alle fall ikke i offentligheten. Vi har et behov for å «gosse» oss over det som virket for godt for å være sant, og som kanskje viste seg å være det. Men burde vi ikke heller applaudere de som tok sats og hoppet? De tøffeste av oss?

Tankevirksomhet i stor skala

Så nær som 90 % av tankene våre kretser rundt egne ting. Vi går på autopilot, gjør det vi pleier å gjøre. Ubevisste valg som vi tror er bevisste, men styres av noe som ligger dypt i oss. Det ubevisste styrer oss i en bestemt retning, som vi tror vi velger selv. Men valgene er bygget på påvirkninger og verdier langt tilbake, fra barndom og oppvekst.

Når vi opplever å misunne andre noe, skjønner vi at det er noe vi gjerne skulle hatt, men ikke har. Det finnes en rekke unnskyldninger for hvorfor vi ikke har det; økonomi, jobb eller barna. Listen kan blir så lang den vil. Vi forsvarer hvorfor vi ikke er der vi ønsker å være. Det er lettere å legge skylden på noe eller noen, enn å selv erkjenne ansvaret.

Mulighetenes tank

Vi er selvfølgelig ikke ansvarlige for alt som skjer med oss. Noe kommer utenifra og er ikke alltid vår skyld. Men vi kan ta ansvar for egne reaksjoner, ta ansvar for det vi tenker. Når nyheter om andres suksess når våre ører, skal vi kjenne etter hva vi tenker. Er vi misunnelige? Det er det lov å være, det er naturlig å bli det hvis andre oppnår noe vi selv kunne tenkt oss.

Bruk denne misunnelsen som motivasjon! Snakke med personen vi er misunnelige på, glede oss over det de har oppnådd, og be om råd. «Hva må egentlig til for å få til det du gjort?» Tenk så glad den andre blir over å kunne dele og se at rådene kan hjelpe andre. Å få være en motivator eller inspirator.

Tro på egne drømmer

Når 90 % av tankene går på autopilot, vil det si at vi har 10 % tanker igjen til å endre en kurs. Det er tøffe valg å ta. Det kan hende det blir stang ut mange ganger før vi klarere å dreie kursen. Da må vi kanskje gå ned i den berømte kjelleren, hente frem selvtillit og tro på oss selv, og finjustere kursen på nytt og på nytt.

Vi når kanskje målet vårt til slutt. Prosessen kan ha kostet mange vonde tanker, tårer og lysten til å gi opp. Da er det hyggelig at noen ser det og kan glede seg over det sammen med oss, ikke sant? Som kan dele gleden sammen med oss, være glade på våre vegne. Ikke si vonde ting til eller om oss fordi de er misunnelige. Vi skal heller si til oss selv: «Skulle ønske det var meg, kan jeg også få til dette?» I stedet for å la misunnelsenes blikk ta over, flytt blikket innover. Erkjenne at vi kanskje er misunnelige. Det er en helt lovlig og vanlig følelse å ha. Når det er gjort, blir vi mer trygge og frie.

Gled deg med andre- så vil andre glede seg med deg. Bare prøv!

Leave comment

Your email address will not be published. Required fields are marked with *.