fbpx

Sans & Sinn

Anne Stenmoe Andersen- Skråblikk på Livet
Logg deg på. Umiddelbart!

Logg deg på. Umiddelbart!

Passord og brukernavn, Wifi-koder og 5G.

Det går i ett, sier vi. Har ikke tid, sier vi. Likevel rekker vi som regel innom Facebook, VG, Snap, Instagram eller Mailen. Fordi vi prioriterer det og anser det som viktig. Vi vil henge med og føle at vi vet hva som skjer der ute. Vi er pålogget hele tiden, alltid tilgjengelige. Hva gjør det med oss?

“Gamle dager”

Da jeg vokste opp var det Ettermiddagsnytt (før barne-tv), Dagsrevyen og Kveldsnytt som var viktig for de voksne og få med seg. Rakk de ingen av delene, kunne man alltids lese litt på tekst-tv. Behovet for å holde seg oppdatert har alltid vært der. Siste nytt har alltid vært av interesse. Nyheter var alvorlige saker, hvis det ikke kom på Dagsrevyen, var det ikke verdt å få med seg. Nå kommer det inn overalt; sosiale medier, nettaviser og tv. Får vi med oss for mye?

Alltid pålogget

Norge digitaliseres. Post kommer oftere i Digipost. Du får nesten ikke bli med buss eller trikk hvis du ikke har App til å kjøpe billett. Ingen går noe sted uten telefonen og ser du noe av interesse, må du jo ta et bilde. Som du deler med andre via Facebook, Snap eller sende det til avisa. Som fortsatt eksisterer, men stort sett på nettet. Papiravisa er snart en kuriositet som de over 50 år fortsatt kjøper, men det er  «gamle» nyheter. Skal du være «up to date», må du ha nyhetsvarsel på telefonen. Få det siste først, vær oppdatert.

Krav fra omgivelsene

Etter en ferieturer i sydlige Europa de siste årene, har det slått meg: I nord ligger vi langt foran flørtende spanjoler og syngende italienere. Nordmannen har løftet på lua og blitt en hipp cyber- nisse, gitt!

Sør- Europa (og sikkert mange andre steder i verden) har fortsatt flere steder som ikke tar kort. Det er betjening i brød-avdelingen som henter det du peker på i disken. Billetten stemples på bussen. Grønnsakene du skal ha må veies for å få rett strekkode.  Det er nostalgisk, jeg er tilbake i nærbutikken i barndommen igjen.

Det er da jeg tenker at Norge vil at vi skal være «på», hele tiden. Alt skjer over nettet.  Kvitteringer kommer på e-post, brev fra det offentlige på Digipost og middagen kommer i kasser. Bestilt i en app, selvfølgelig. Lettvint og praktisk, men mistet vi noe på veien? Har vi blitt digitalt avhengige?

Telefonen ringer (ikke)

Da jeg var barn og ungdom, var det en såkalt fast-telefon i huset (hvis noen lurer, vi snakker starten av 90- tallet…). Ledningen var ikke så lang, men rakk akkurat fra telefon-benken, ned på gulvet og inn soveromsdøra. Der inne skulle store problemer løses og hemmeligheter deles, med jevnlig banking på døra fra foreldre som bekymret seg for stor telefonregning.

I dag kommuniserer ungdommen via Snap. Der vi voksne bruker Snap til å sende et bilde her og der, skriver den oppvoksende slekt lange stiler. De er digitale innfødte. Oppvokst med mobiltelefonen rett foran nesa. Ringe? Nei, det gjør de sjelden.Likevel sitter de med nesa i telefonen hele tiden. En optiker fortalte meg at innen 2050 er stor deler av befolkningen i den vestlige verden nærsynte pga skjermbruk. Noe å tenke på, det?

Er vi dårligere hvis vi sakner farten litt?

Hva kan skje hvis vi skrur av litt? Prøv å legge bort telefonen når du ikke må se på noe. Det krever at du er litt streng mot deg selv. Ser du på tv, så gjør kun det, la telefonen ligge. Gå en tur, snakk med de du møter. Hør på musikk, les en bok eller nyt litt stillhet.

Vær et forbilde ved å vise at det går an å legge telefonen i en kurv og faktisk snakke med de du har rundt deg. Det gjør deg ikke dårligere, bare mer tilstede. Tilstedeværelse. Se hverandre IRL ( In Real Life, hvis du ikke umiddelbart visste det..)Men glem ikke telefonen hvis du skal av gårde. Billetter, sertifikat og avtaleboken ligger jo der inne…!

Leave comment

Your email address will not be published. Required fields are marked with *.