fbpx

Sans & Sinn

Anne Stenmoe- Skråblikk på Livet
Korona-sulten

Korona-sulten

Når restriksjonen ble servert oss, visste vi jo lite om hvor mange retter denne pandemien skulle bestå av. Et drøyt år ut det drøye måltidet, taler tallene nå sitt tydelige språk: Vi har blitt tyngre og spiser mindre sunn mat nå enn før. Økningen synes ærlig i husstander der det bor flere sammen og hos de unge har det blitt fortært langt mer snacks. De over 60 år har merket det minst, de har vaner de er trofaste mot, de er har opplevd rare tider før. Skal mer enn en pandemi for å vippe de ut.

Kriser i en ny tid

De yngre generasjonene har kun lest om krigen og aldri opplevd nasjonale kriser på kroppen før. Når pandemien skyllet over verden og det sosiale livet ble tatt i fra oss, følte vi et behov for litt trøst. Mange ble emosjonelle spisere, eller som det heter på folkemunne: Trøstespisere.

Krisa førte oss inn i isolasjon og hjemmet ble der alt skulle skje. I det lille fellesskapet kalt familien. Det ble satt surdeigstartere som fikk sitt berømte øyeblikk i sosiale medier og langkokt mat ble en hit igjen. Høydepunktene gjennom dagene på hjemmekontoret ble måltidene. Vi gikk mellom laptopen, kjøleskapet og komfyren mens kiloene listet seg inn lydløst inn døra fra terrassen. Trøstet oss med mat som skulle pocheres, sauteres eller reduseres.

Tidsklemma ble et ord som gikk i glemmeboka. Fra å tenke på hvordan vi kunne rekke å lage et raskt, sunt og effektivt måltid, gikk vi over i å lure på hva vi hadde lyst til å lage. Tidsaspektet var borte som dugg for solen. Det skulle lages mat fra bunnen av og det skulle ta tid. Tid var det vi iallfall hadde rikelig med.

Det gode måltid

Salget av middagskassene har gått i taket og det har blitt flere av oss som nå handler matvarene over nettet. Netthandelen for mat har hatt en tregere vekst enn det som ble forventet da det først kom, men det måtte altså en pandemi til for å få litt fart i varene. Og en liten funfact: Norge er det landet i verden som har flest matvarebutikker i forhold til innbyggertall. Så det skal i alle fall ikke stå på tilgjengelighet, noe som gjør det langt hardere å stå imot fristelsene.

Et godt måltid betyr mye for vår psykiske og fysiske helse. Det skaper sosial trivsel og ikke mist: Glede over god mat og samvær. En annet viktig element er at vi vet hva vi bør spise og hvor mye. Det er her jeg tror vi er på sporet av det som dytter opp tallet vårt i BMI- skalaen, som er prisen vi må betale for å kjede oss. Vi spiser mer enn vi trenger for å leve, rett og slett.

For mye av det gode er ikke alltid bra

Tipsene for et bra, fysisk liv er at vi må spise sunt og bevege oss nok. Det er lett å si når den eneste trimmen på hjemmekontoret er mellom kjøkken, stue og soverom. Kanskje en tur ut i postkassa. Men det er bare annenhver dag det nå, fordi posten ikke synes vi ikke sender nok brev. På komfyren putrer gryta og med søndagsmiddag hver dag, blir det fort noe attåt til kaffen også. Og skulle vi dekke bordet og lage en god kveldsmat også, kanskje? Vi har jo tid.

Trøsten får være at normalen vil spe seg inn i livets saus igjen. Vekta viser kanskje noen gram mer, men det kan vi tåle. Før vi vet ordet av det, er vi igjen klemt i sandwichen mellom jobb, middag og aktiviteter. Da vil vi samles rundt middagsbordet på søndagene, nyte roen og mimre om alle de gode måltidene vi delte «da det var korona». Og ta med oss de gode oppskriftene vi har lært oss videre til nye, lange måltider fremtiden. Smakelig måltid!

Leave comment

Your email address will not be published. Required fields are marked with *.