fbpx

Sans & Sinn

Anne Stenmoe Andersen- Skråblikk på Livet
Kjønnsroller i hjemmet- hva skjedde med likestillingen?

Kjønnsroller i hjemmet- hva skjedde med likestillingen?

Hva er fortsatt en jobb for kællen og hva er jobb for kjærringa?

Her om dagen snakket jeg med en nabo. Hun fortalte at de hadde et tett sluk i dusjen som måtte tømmes. Det skulle hennes kjære mann gjøre. « Det er en kælle-jobb», ble vi enige om. Ingen av oss orket engang å tenke på alt det grisete som kommer opp av et tett sluk… Usj.

Hva er egentlig typiske oppgaver for de ulike kjønnene?

Vi er opptatt av likestilling i dag. Kvinner og menn har like rettigheter innen alle livsområder. Vi skal alle verdsettes og tildeles makt og ressurser på lik linje. Men betyr det at vi må gjøre det samme i alle situasjoner eller være like i alt vi gjør?

Når man bor sammen med et annet menneske, fordeler man oppgavene som må gjøres. Noen deler opp og får sine «spesialområder» de blir gode på og som de liker å gjøre. Jeg vasker klær og lager mat. Typisk damearbeid? Ja, det er kanskje det. Likevel trives jeg med det, disse oppgavene passer meg og gjør meg ikke helt utilpass eller frynsete av å utføre, dag inn og dag ut.

Hva liker vi?

Jeg liker nok slike oppgaver fordi det krever litt planlegging og gir meg en form for kontroll. Det å ikke vite om middagen er planlagt eller om bestemte plagg ligger klart til bruk for meg i skapet, hadde vært vanskelig for meg å godta. Å overlate den kontrollen til andre, hadde ikke vært lett.  Særlig ikke til min mann. Han hadde fått en bratt læring-kurve og nådeløse sensorer ( les: meg og datteren i huset..) Hadde han gitt opp? Antagelig. Det er en utakknemlig jobb som ruller og går til enhver tid, særlig med barn i huset…

“Ingenting er helt tapt før mamma ikke kan finne det”

Ukjent

Menn reparerer- kona lager mat?

De jeg spør, forteller at ofte har mannen ansvar for dekkstift, bilvask, gressklipping, måke snø, bilen, lufte hunden, hjelpe barn med lekser, klippe hekken, montere møbler og tekniske dippedutter av ulike slag. Og det som måtte bli gitt av ordre av fruen i huset. Damene er dronninger innendørs; interiør, mat, klesvask og ikke minst: organisering av hverdagen. Hvem skal hvor? Når?  Hvem skal kjøre? Bursdagsgaver som må kjøpes inn, lommepenger til skoletur, baking til sommerfesten og utlodning-gaver. Og passer jakkene og vinter-skoene til høsten og vinteren?

Dette hadde ordnet seg med menn ved roret også, men det hadde nok skjedd i siste liten, den første tiden. Og hvis jeg hadde sluppet å være vitne til det, er det greit for meg. Men det ender det opp med at jeg må ordne litt likevel og da blir det bare stress og irritasjon, fordi jeg må gjøre det i siste liten.

Ofte er det slik at typiske dame-oppgaver er jevnt og trutt- oppgaver, mens mennenes er mer sporadiske. Det snør ikke hver dag og hekken må ikke klippes i ett sett. Møbler fra IKEA må ikke monteres flere ganger i måneden og sluket på vasken blir ikke tett i ett kjør.

Hvorfor er det sånn?

Jeg tenker: Gener. Vi har anlegg for ulike ting. Undersøkelser viser at kvinner er bedre lyttere enn menn og kan ha flere tanker i hodet samtidig. Ergo: Vi blir bedre til å organisere og får flere ting gjort. Vi husker også bedre og må minne mannen i huset på at hans mor snart har bursdag. Neste kamp med favoritt-laget i fotball derimot, den husker han utrolig godt.. Vi er mer opptatt av hygiene og sunnhet og passer på sengeskift, bytte håndklær og å spise sunt.

Menn har også sine egenskaper. De er raskere på badet, på å tåle alkohol og bruker kortere tid i butikken. Undersøkelser viser at menn eldes litt senere enn kvinner. De har tykkere hud og rynkene kommer i roligere tempo ( urettferdig..!)  Nordiske menn gjør faktisk mest hjemme. De gjør 40 %, mens menn rundt Middelhavet gjør 20 %… Godt jeg ikke har gitt etter for drømmen om å bo i Italia..!  

Menn er også bedre på å la ting «prelle av» og ikke henge seg opp i hendelser eller detaljer. En egenskap vi kvinner kunne hatt litt mer av. Ting ordner seg, det er vel ikke så nøye?

Innenfor husets fire vegger

«Undersøkelsen viser at menn er mer deltakende enn før når det gjelder omsorg for barn. De mer huslige oppgavene som rengjøring, vask, innkjøp av mat og matlaging og annet daglig husarbeid faller derimot i større grad på kvinnene»

 Likevel viser undersøkelser at kvinner gjør mest av arbeidet hjemme. Selv når kvinnen jobber fulltid, gjør hun som regel mest. Full jobb og mest ansvar hjemme. Da er det ikke rart at vi føler oss slitne og at flere av oss «går på en smell» i løpet av årene med barn i huset. Selv med menn som gjør sitt beste i å «bistå» oss i hverdagen.

Oppgaver med brekning og grilling

Rensing av sluk, vasking av do, tømme filter… Ofte faller det på mannen her i huset. Men oppkast og bæsj har vært i min avdeling. Så vi har vel fått hver vår dose med “æsj”- oppgaver opp igjennom tiden, vil jeg si.

Når det kommer til grilling, er jo de feste menn konger ved grillen.  Det er et ofte mannfolkarbeid. Der har jeg grepet inn. Min mann liker ikke noe særlig å lage mat. Kan det strengt tatt ikke så godt, heller. Så da bestemte jeg at han ikke bør stå ved grillen og ta æren. Jeg gjør det heller sjøl. Det er en jobb for folk som liker å lage mat!

«Det er en mannfolk-jobb», sier vi og mennene nikker og godtar det i stillhet. Hva hvis de sa: «Kan du vaske litt klær, det er en jo en sånn typisk kvinnfolk-jobb?» Da hadde rødstrømpen i oss våknet, tenker jeg og de hadde fått høre det. Her skal det vel være likestilling??

Var det bedre før?

Var det bedre før? Når mor var mer hjemmeværende? Det var i alle fall mindre stress, vil jeg tro. Da var det jo forventet at det skulle være strøkent hjemme, brettekanter i skapet og middag ferdig til mannen kom hjem fra jobb. Husarbeid og følge opp barna var jobben til kvinnen.

Lite utviklende for kvinnene, kanskje? Men mindre utbrente? Ja! Barn som slapp å komme hjem fra skolen til tomt hus, få skikkelig middag hver dag og vaskemaskinen som ikke gikk kveld og natt. Ro. Tid. Tenk hvis vi kunne velge. Få lønn for å få litt mer tid til barn og hus. Det hadde vært en investering i kvinners psykiske helse. Men skal vi det, må vi ofre inntekt. Noen ganger er det være nødvendig.

Vi får vi lukke ørene for Erna som ønsker at vi skal få flere barn, da. Vi makter ikke alt, selv om vi er super-mammaer som «kan fikse» det meste, Erna.

Leave comment

Your email address will not be published. Required fields are marked with *.