fbpx

Sans & Sinn

Anne Stenmoe Andersen- Skråblikk på Livet
Hvordan kan du sikre at barna dine trenger deg til evig tid?

Hvordan kan du sikre at barna dine trenger deg til evig tid?


Hvor lenge skal barna egentlig oppvartes?

«Mamma! Kan jeg få kveldsmat?» Det skrikes fra stua og jeg avbryter det jeg holder på med og går ut på kjøkkenet . Som jeg har gjort i 15 år. Jeg har vartet opp med ferdig smurt frokost, matpakke og kveldsmat, båret tunge skolesekker og gym bager ut og inn av biler, kranglet daglig om ting som de bør klare selv nå. Jeg begynner å bli lei av det.

Hva skjedde gjennom tiden?

I bondesamfunnet fikk man langt flere barn enn vi gjør i dag. Bla fordi man trengte hjelp til arbeidet, passe på yngre søsken og til syvende sist: Til å ta vare på deg når du ble gammel. I dag jobber vi utenfor hjemmet, har barna i barnehagen og på skolen. Når vi trenger hjelp i alderdommen, har vi hjemmesykepleien og sykehjem. Så hva trenger dagens barn å lære ?

Når man blir forelder, er man jo villig til å gjøre ALT for dem. Det er selvfølgelig slik det er å ha barn, sier du? Å stå på pinne til alle døgnets tider? Fikse, rydde og ordne opp? Ja. Men hvor lenge skal vi gjøre det, da?

Det er så sjarmerende med den lille 3- åringen som vil klare alt selv. Selvstendigheten formelig lyser ! Hvor ble han av? Mor insisterte på å hjelpe til den gangen, da gikk alt så mye raskere. Ungen kapitulerte og lot til slutt mor overta. Mor gjorde. Og mor gjør fortsatt, men maser hun på ungen: ” Kan du rydde ut av gymbagen? Bære ut oppvasken din og sette den inn i oppvaskmaskinen? Dekke på bordet før middagen må spises rett på bordet?”

Foreldretyper

Jeg leste en artikkel om ulike foreldretyper. Man har lenge snakket om helikopter-foreldre (alltid tilstede og passer på at riktige valg blir gjort) og curlingforeldre (ligger noen skritt foran og rydder vei), men nytt av året er snøplogforeldre og sherpa-foreldre.

Sherpaer i Himalaya er de som har kunnskap om fjellet og som kan lose og ta vare på fjellklatrere hele veien, frem til toppen. Sherpa-foreldre er med HELE veien og i ALT barna gjør, følger tett opp, barna får ikke prøve seg noe særlig på egenhånd. Snøplogforeldre rydder alle utfordringer av veien, så ingenting skal tilstøte de små, søte og etter hvert; store barna. Det skal surfes gjennom livet- alt skal være i flyt i Lykkeland. Alt skal tilpasses barnet.

Hva ønsker vi for våre håpefulle?

Ønsker vi at barna våre skal tro at det er sånn livet er? Hva slags voksne vil at barna våre utvikle seg til? Skal vi ikke la dem få prøve og feile, og dermed utvikle seg og bli selvstendige? Lære seg strategier for livets opp og nedturer? Vi er vel alle enige om at vi ikke ønsker at de skal være avhengig av oss resten av livet. Ringe oss når de vil ha kveldsmat, liksom? Bli med dem på jobbintervju i en alder av 20 år? Nei.

Likevel kan det se ut som det er dit vi er på vei. I dag er det mange foreldre som er tett på, det har blitt en forventning om det. Ingen sender barna på bussen med nøkkel rundt halsen og hjem til tomt hus, før det er HELT nødvendig.  Ei venninne av meg sendte sin 11- åring med trikken alene en gang. Hun tenkte mye på (før og underveis) om det var riktig å gjøre. Gutten kom hjem med mange nye opplevelser og stolt som bare det! Det er mestrings-følelse vi vil gi barna våre- det vokser de enormt på!

Krav og mestring

Vi må stille krav og lære opp underveis. Ruste dem for livet. Vi kan ikke dytte folk uten trente vinger utenfor skrenten. Da går det gæli`, det blir hardt fall i bakken for alle parter. Vær stillas for barna dine, men fjern mer og mer av det etter hvert som de blir modne nok for nye oppgaver. Selv om du får høre at du er en lat forelder av avkommet ditt når de må gjøre ting selv- prøv å STÅ I DET! Det blir mye krangling ( jeg snakker av erfaring..), men er så deilig når barna begynner å ordne ting selv! Og absolutt verdt litt bråk…!

De blir fantastiske, selvstendige og sterke mennesker hvis du yter litt kjærlig motstand hele veien. De må øve vingene, med trygg visshet om at vi står under med madrassen, når de faller. Og falle må de gjøre- da lærer de enormt mye. Da vil de reise seg igjen- sterkere enn noen gang. Og da slipper jeg å få telefon om kveldsmat-ønsker og å bli med på jobbintervju i fremtiden..!

3 comments found

  1. Eller som Anita Thron-Kraaseth sier: det blir veldig bra barn av å la dem gå for litt lut og kaldt vann!
    De blir mer selvstendige, lærer deg å smøre brødskive selv når de er sultne – og at å kjede seg går helt fint!!
    Hurraa sier jeg!!

Leave comment

Your email address will not be published. Required fields are marked with *.