fbpx

Sans & Sinn

Anne Stenmoe- Skråblikk på Livet
Hvem får ditt likerklikk?

Hvem får ditt likerklikk?

Facebook. Fjesboka. Face. FB. Kjært barn har mange navn. Mer enn 3,5 millioner nordmenn har en profil på Facebook. Det fordeler seg på 52 % kvinner og ja: Da er det jo 48 % menn. Kvinner tar også ledelsen på Snapchat, Instagram og Pinterest, mennene liker seg best på LinkedIn og Twitter.

Behovet for informasjon

Tidligere i historien kunne man leve lenge på sin egen boble, kun få nyheter gjennom radio eller via brev. De levde i lykkelig uvitenhet om mye av det som faktisk forgikk andre steder, helt til beskjeden nådde dem.

For 70 år siden var det aviser og tv som nådde ut med budskap til folket. Fedrene på 50- tallet kom hjem fra arbeidet, spiste middag og leste avisen. Etter hvert tok også tv`en sin faste plass i stua. Menn hadde et ansvar for å holde seg oppdatert. Kvinnene sto på kjøkkenet og vasket opp mens kaffen kokte på plata. De var mer opptatt av hva som skulle forberedes til middag neste dag, enn hva som sto i avisen. Der sto det lite om det som engasjerte en driftig husmor.

Årene gikk og teknologien skjøt i været: Forløperen internett ble utviklet på 60-tallet og telefaks, e-post og SMS fløy gjennom luften og landet hos mottaker. Beskjeden ble lest og «kastet» gjennom luften tilbake igjen.

De sosiale plattformene

Sosial medier ble et fenomen. Friendster og MySpace startet på begynnelsen av 2000- tallet, tett fulgt av Facebook. Mr. Zuckerberg var student ved Harvard og laget nettverket for medstudentene sine. Etter tre år ble det tilgjengelig for alle over 13 år. Kravet var kun at du hadde en e-postadresse og at du måtte opprette en personlig profil.

Det var starten på en ny æra. Sosiale medier dekket etter hvert behovet vårt for informasjon, underholdning, fellesskap, sosial «omgang» og Ikke minst: Tidsfordriv. Se deg om neste gang du sitter og venter på bussen eller på et venteværelse. Nærmest alle rundt deg sitter med nesa i en skjerm, unntatt de som er født på 40-, og 50- tallet. De skrur på Ipaden de fikk av barnebarnet. Når de kommer hjem.

Det har blitt en naturlig del av livet, like vanlig som å ta seg en dusj eller lage middag. Det er helt vanlig å få innblikk i av hva folk spiser til middag eller se andres ferie-bilder. Vi deler det som får oss til å le, engasjere eller får sinnet til å koke. Og det er her forskjellen mellom kjønnene kommer klart til syne.

Kjønnsforskjeller og tilpasning

I sosiale medier er menn opptatt av politikk og kvinnene av miljø. Der kvinner bruker nettverket for å pleie et sosialt behov, bruker menn det for å få nyheter og informasjon. Den kvinnelige halvdel er opptatt av å like, hjelpe og få hjelp.  Menn vil vise fram og bygge status, vise hva de står for og oppnår. Felles for oss alle er at vi ønsker ros, oppmuntring og engasjement: «Se litt på meg, da!»

Vi ruller oss gjennom feeden flere ganger daglig, og den er personlig og unik. Tilpasset akkurat deg. Fylt til randen av det du liker og er interessert i. Søkte du på nettet etter gressklipper eller oppskrift på eplepai? Voila: Feeden din fylles opp med hageredskaper og bakeoppskrifter. Er internett blitt synsk? Nei, det er markedsføring som følger etter IP- adressen din. Teknisk som bare det. Reklame som skal treffe midt i blinken.

Hvem får tommel opp?

Hva trykker du egentlig liker på? Kvinner liker det meste, gjerne for å vise andre at man bryr seg, og kanskje et håp om å få en like igjen? Når man bytter profilbilde, er det damene som kommenterer og liker. Mennene er noe avventende. Et like betyr mer enn at du bare har sett og må tommelen forsvares på noen måte? Mulig de er redde for å sende ut feil signaler. Mye er skummelt etter MeToo- bølgen, best å holde an litt før man trykker tommelen opp. Passe seg for å «like» for mye.

Hva er til for deg?

Målgruppene til de ulike mediene er som følger: Facebook og Instagram er rettet mot hvermannsen LinkedIn er for Business, YouTube sikter mot film-glaneren og TikTok er for kidsa. Facebook  er enten selvvalgt eller tvunget seg fram, pga. barn eller jobb. Egne grupper for foreldre i klasser og idrettslag er vanlig. Da nytter det lite å vente på at ungen får med seg en lapp hjem i sekken. Den lappen er nå digital og ligger under gruppen «2008-laget». Da må du innom, om du egentlig vil være med eller ikke.

Nytte med sunn fornuft

De sosiale mediene er kommet for å bli. De vil endre form og utseende og antagelig bli smartere enn oss. Vi trykker og feiler, ler og tabber oss ut. Deler privatliv og standpunkter med «hele» verden. Sosiale medier kan derfor være den 5. statsmakt, ved at brukere av selv setter søkelys på utfordringer i verden. Aksjoner som går viralt, saker som mediene ikke tar opp, kan bli en sak som engasjerer oss i sosiale medier.

Vi finner kjærligheten, får nye venner, holder kontakten og får en titt inn i hverandres liv. Forskning viser at riktig bruk av sosiale medier kan gjøre oss litt mer lykkelige. Vi kan få mer sosial omgang og få en følelse av tilhørighet, men kan også bidra til stress og dårlig selvfølelse.

Bruk de sosiale mediene til å kommunisere- ikke bare til å konsumere. Ikke la middagsbordet eller en god klem bli digitalisert i for stor grad. Det fysiske kan aldri erstattes. Det trykker jeg «like» på, i alle fall.

Leave comment

Your email address will not be published. Required fields are marked with *.