fbpx

Sans & Sinn

Anne Stenmoe Andersen- Skråblikk på Livet
Hva må jeg huske på for å ikke glemme?

Hva må jeg huske på for å ikke glemme?

Hukommelsen er vår beste venn og kan være en demoraliserende fiende

Et av mine første og sterkeste minner fra barndommen er at jeg har ski på beina og tør ikke gå med dem på i hagen. Jeg kan faktisk huske redselen og mangel på kontroll over hva som kunne være under snøen der ute på plenen vår. Der var det selvfølgelig bare gress, men jeg hadde ikke nok erfaring til å vite det, når jeg ikke kunne se gresset.. Så da ble det noen runder på verandaen i stedet.

Lukt, smak og følelser

Vi kan gjenskape minner. Vi kan hente oppe en historie, krydre den med detaljer og «vekke» den til live. Jeg velger å tro at vi husker ting som har gitt oss en god følelse eller en vond følelse. Jeg husker jeg ble dyttet av en venn utenfor en mur-kant og fikk et kraftig sår på kneet. Det var vondt at noen hadde dyttet meg med vilje og såret svidde innmari. Da var godt å få trøst, se på barne-tv og spise lørdagsgodt på pappas fang etterpå.

Hukommelse i hverdagen

Du har husket å lese av strømmen, tatt ut mat fra fryseren og gratulert din søsters mann med dagen. Men hvor i all verden er nøklene? Ting glipper ofte fordi vi er stresset, har sovet for lite eller er slitne. Hjernen velger hva den vil ta vare på i minnet, der er det alltid fullt og ikke minst: full fart. Det er som et kontor fullt opp med arkivskap langs veggene. Det kan hele tiden åpnes skuffer og fylle de med nye ting. Ved døra står sekretæren og bestemmer hva som skal komme ned i skuffene eller ikke. Avanserte greier. Da var det sikkert sykdom i personalet der, den dagen jeg skrev telefonnummeret mitt der kontonummeret skulle stå. Jeg jobbet på egenhånd i en bransje jeg ikke kunne!

Detaljer

Tidligere har hjerneforskere trodd at glemsomhet var et tegn på at hjernen hadde gjort en feil når den skulle lagre og hente informasjon. Nå tror de den glemmer litt med vilje, for å hjelpe oss her og nå. Bare huske de viktigste detaljene. Effektivisere, rett og slett. Det er en deilig trøst når man har glemt noe. Det var sikkert ikke viktig, da…!

Hvis du jobber i en butikk og møter kunder hele dagen, blir hjernen din flinkere til å fjerne unødvendig informasjon, f.eks navnet på kundene. Men hvis du jobber et sted hvor du møter de samme menneskene dag inn og dag ut, vil hjernen din tviholde på navnene deres, fordi det virker inn på arbeidet du skal gjøre.

Flaue og vonde opplevelser

Hva er årsaken til at vi ofte husker det negative? Etter f.eks et jobbintervju husker vi garantert det spørsmålet vi svarte dårlig på. Eller en presentasjon som ikke gikk helt som planlagt. Når mange skryter av deg, mens en sier noe negativt. Den kommentarene er den vi husker best. Merkelig og utrolig dumt. Følelsen kommentaren ga oss, fester seg i kroppen.

 Vi har en klar tendens til å kverne på det som er ubehagelig. Vi tenker på det og forteller andre om det, og det gjør at vi igjen husker det enda bedre. Det blir jo en ond sirkel. Det er jo en form for bearbeiding eller ønske om en bekreftelse, men den gjør nok ikke ting bedre for oss, heller.

Du innser aldri hvor god hukommelse du har før du prøver å glemme noe.

Franklin P. Jones

Det som vekker følelser, huskes bedre. Jeg snublet skikkelig foran tre menn (med hver sin hund…) i skogen mens jeg var på joggetur. Det var så flaut og jeg kjente ikke at jeg hadde slått meg skikkelig ! Jeg spratt opp, børstet klær og hender, smilte og sa det gikk så bra! Sprang videre som ingenting. Rundt neste sving kom tårene og skadene ble kartlagt. Glemmer det aldri! Tenker på det hver gang jeg passerer stedet hvor jeg snublet.

 Stress skader hukommelsen

«Hvis du lurer på hva du egentlig har gjort det siste året, er det et tydelig tegn på at du har gjort altfor mye»

En tidligere kollega av meg kunne fortelle at hun glemte å levere datteren sin i barnehagen på vei til jobben en morgen. Hjernen var stresset og jobbet på autopilot gjennom rutine-morgenen. I hodet var hun nok allerede på jobb. Så da hun parkerte utenfor jobben smalt det fra snuppa i baksetet: « Skal vi hen nå da, mamma?» Da var overraskelsen ( og muligens skammen) stor; tenk å glemme noe så viktig som barnet i baksetet. Hukommelsen skal man ikke tulle med. Den gjør de rareste ting hvis vi ikke gir den litt ro en gang iblant.

Det er mye fokus på at vi må bli bedre tilstedeværelse og mindfulness. I en stresset hverdag med jobb og hverdagslogistikk, må vi faktisk prioritere det. Indre ro. La hjernen få hvile litt i løpet av dagen også, ikke bare om natten. Hør på musikk, ta en tur i skogen, ta en rask meditasjon eller sov en liten lur. Å passe på hjernen er en god investering i livet.

Interesse er avgjørende

Vi husker alltid det som interesserer oss. Et ukjent (og  faktisk skremmende..!) antall sangtekster fra ungdomstiden sitter fast i mitt hode etter 25 år, ordene og følelsene igjenkalles raskt. Et eksempel på det motsatte var når jeg leste til eksamen og samtidig var utbrent.  Det ville ikke feste seg, samme hvor mye jeg pugget. Hjernen var sliten og temaet  var ikke interessant nok. Var mer opptatt av hva jeg skulle lage til middag eller se på Netflix senere på kvelden…

Suksess er kunsten å gjøre feil uten at noen oppdager det.

Trøsten er at hukommelsen hjelper oss, hvis vi hjelper den. Vi lærer av våre feil fordi vi husker hva som gikk galt og gjør annerledes neste gang noe lignende dukker opp. Den er vår beste venn. Gi den slik oppmerksomhet som den fortjener.

Leave comment

Your email address will not be published. Required fields are marked with *.