fbpx

Sans & Sinn

Anne Stenmoe Andersen- Skråblikk på Livet
Godt nok for deg selv (og andre)

Godt nok for deg selv (og andre)

Hvorfor er vi så strenge mot oss selv? Hvorfor er følelsen av å ikke gjøre det godt nok alltid tilstede?

I dag lever vi i et samfunn hvor alt skal være perfekt. Vi har alt vi trenger til det perfekte liv: Fine hus, pene klær, el-bil og ferie-turer til Thailand og Dubai. Det skal presteres, alle skal bli best på skolen og bli noe stort i arbeidslivet. God utdannelse er viktig for å få god lønn og fortsette livsstilen. Det er som om det er forventet at vi skal lykkes med alt- det er lagt til rette for det (og forventet) i vår rike del av verden. Er det godt nok?

Vær din egen beste venn

Men gjør det oss lykkeligere? Klarer vi å finne verdien av oss selv i alle eiendelene vi har og alt må gjøre? Føler vi oss nyttige og verdifulle? I sosiale medier, tv-programmer og ulike magasiner kan vi stadig lese oppfordring at vi skal våge å være den vi er, ikke bry oss om hva andre sier. Skille oss ut, stå for egne valg, våge å gjøre ting på vår måte. Være gode nok. Som vi er. Med eller uten det materielle, om du ser sånn eller slik ut eller jobber med ditt eller datt.

Klarer vi å leve etter det mottoet? Eller er det fine ord og lite handling både til oss selv og til andre?

Gjør så godt du kan

Det krever at man er trygg seg selv og kan stå godt i det, som man sier. Kommer vi dit? Selv tør jeg å gjøre ting oftere på min måte, men må si til meg selv: Dette har ingen andre noe med, jeg vil gjøre det på denne måten. Andre får si hva de vil. Likevel må jeg ofte overbevise meg selv om at jeg gjorde det rette, i andres øyne. Tvilen er alltid litt tilstede: Er det godt nok? Jeg øver meg på å gi enda mer «blaffen» i det. Jeg tar de valgene jeg vil og er nødt til å ta. Om det er i spørsmål om barneoppdragelse, valg av ferie eller hvordan lønnen skal brukes.

Til mine egne barn sier jeg: «Hvis du gjør så godt du kan, kan ingen forlange mer». De unge gjør godt når de kan og virkelig vil. Men de er alle er redde for å ikke passe inn, skille seg ut, ikke prestere.  Barn og ungdom leter etter sin identitet, og det er vanskelig å stå imot forventningspresset om det perfekte. Hvorfor er alle strenge mot hverandre? Innerst inne er vi jo alle ganske like og vil bli likt. ER det ikke ok å være bra nok? Må man prøve å være best hele tiden?

Vi er forbilder

Hva med oss voksne? Vi er mange som er i samme båt og har også høye krav til oss selv som foreldre og arbeidstakere. Hadde vi trengt en klapp på skulderen i ny og ne, av hverandre, et smil eller et spørsmål om hvordan har du det? Egentlig? Å bli fortalt at det det vi gjør og er, er bra nok?Ikke dømme hverandre. De fleste gjør så godt de kan, også som voksne.


På alle gravsteiner bør det stå: “Han gjorde så godt han kunne.”

Per Fuggeli

Når strikken vår tøyes på dag ut og dag inn og vi møter motgang på hjemmebane eller på jobben, da kan tankene kommer snikende: Er jeg bra nok? Hva tenker andre nå? Jeg bruker all energi på å vise at jeg er god nok, men jeg må tro på det! Ta valg som er gode for deg og la andre si hva de vil, de vet ikke hva du trenger.

Livet går opp og ned

Livet er fullt av opp- og nedturer. Vi lærer av dem, på godt og vondt. Barna våre speiler seg også i oss. Da må det signaliseres ut at vi vet vi er bra nok, det vi gjør er bra nok! Snakke oss selv opp, i speilet på badet eller i bilen. Vise de unge at livet er mer enn materielle ting eller fantastiske prestasjoner.  Vi må vise at vi kan tåle en nedtur uten å knekke helt og at vi gleder oss over oppturene. Å være best er ikke viktigst, men god nok. Først og fremst for deg selv, og så for de rundt deg. Heng en lapp det på badet og si det til deg selv i speilet hver morgen:

OG DET ER jammen meg mer enn GODT NOK!

2 comments found

Leave comment

Your email address will not be published. Required fields are marked with *.