fbpx

Sans & Sinn

Anne Stenmoe- Skråblikk på Livet
Formet eller forutbestemt?

Formet eller forutbestemt?

Det er arvelig. Arvet det av sin far. Det gikk i arv. Hun har ikke arvet noe etter sin mor.

Arv er noe vi er opptatt av. Hvem vi likner på av uteseende: Om vi arvet krøller eller lange øyevipper. Den kraftige nesen til onkel Nils eller de korte fingrene til tante Else. Når vi arver noe biologisk, kalles det for nedarving. Da ligger det ligger i vårt DNA.

Ifølge Wikipedia er også arv å motta noe av formuen til noen som har dødd. Det er vel få ting her i verden som kan føre til mer uenigheter i enn familie, enn nettopp arv. Noen føler seg forbigått, andre synes at enkelte fikk mer enn de hadde rett på mens det på den andre siden kan arves ting man overhodet ikke vil ha. Kan det samme sies om DNA?

Arven du ikke velger

Det forskes stadig mer på genene våre. Arvelige sykdommer er stadig mer i fokus, og hva vi kan gjøre for å forebygge dem. Når et menneske lages, mikses det gener fra både mor og far. Hva som blir med i miksen eller havner utenfor bollen er noe tilfeldig. Men de genene vi faktisk får, kan vi aldri endre på.

Utseende er det første vi legger merke til når det snakkes om arv. Hvem ligner den nyfødte på? Det sies at babyer ofte ligner mest på far i dagene etter fødsel. Det er visst naturens måte å fortelle til verden om hvem som er faren, slik at far ser at det er hans barn. Etter hvert som barna vokser opp, finjusteres utseende ofte mot mor eller far. Dersom man har to barn, ligner de ofte på hver sin forelder. Litt rart, men der er naturen igjen.

Når barna blir ungdom, gjør de alt de kan for å unngå å bli lik foreldrene. Aldri i verden om de skal gjøre ting på samme måte eller mene det samme. Det går nærmest sport å gjøre det stikk motsatte, virker det som. Helt til de får egne barn.

Slekt følger slekters gang

Så når neste generasjon kommer til verden, er det godt å kunne gå til ens eget opphav og søke om råd og støtte. Da er kunnskapen til «fossilene» god å ty til, og de er plutselig ikke som «fossiler» å regne lenger. De er kloke og har erfaring som er til for å deles.

I tillegg vil barnet ha deler av ditt DNA, som vil gjøre at du kan kjenne seg igjen i barnet ditt og lettere forstå hvordan ditt barn fungerer.

Etter hvert som årene går, blir man mer og mer lik sin mor eller far. Genene har på en eller annen måte fått tiden på seg til å få skikkelig rotfeste i oss, og vi er ikke lenger i opposisjon. Genene kan få slippe til, uten at vi merker det. Eller protesterer.

Gener eller miljø?

Men hva påvirker oss mest? Har genene enerett eller spiller miljøet også inn? Enkelte forskere mener at alt er arvelig. Til og med skilsmisser. Det er visst ikke noe som bare skjer deg, det er genetikk. Folk som er impulsive og emosjonelle skapt gjennom sitt DNA, har lettere for å ha forhold som går mye opp og ned. Har du skilte foreldre er det større sjans for at du selv blir skilt en gang i livet. Men det må ikke bli sånn. Når du vet at du har disse genene, kan du bestemme deg for at de ikke skal styre deg for mye.

Hvis du går inn for det, bør ikke personligheten din være som genene dine. Men det krever mye jobb. Og det gidder de færreste av oss å bruke tid på. Det blir som å grave et hull i vannkanten. Det må hele tiden graves og tømmes for å ikke fylles opp med vann fra havet. Et evighetsprosjekt.

Kampen mot kiloene

Evnen til å legge på seg, er også genetisk. Noen kan spise så mye de vil uten at det påvirker vekten nevneverdig. Andre kan nesten ikke se på en sjokolade uten at vekten gjør et hopp. Det blir en livslang kamp, som man enten kan ta eller ikke. For det er et samspill mellom hundrevis av gener som gjør at noen har lettere for å legge på seg. Har du et gen som gjør at du lett kan stå imot fristelser i matveien, legger du jo ikke på deg like lett.

Bortkastet oppdragelse?

Barn blir like foreldrene sine gjennom arv, ikke så mye pga. oppdragelse.  Men opplevelser kan påvirke hvordan genene får utvikle seg, derfor er heller ikke søsken eller tvillinger helt like. De blir interessert i forskjellige ting, forelsket i ulike personer og har ulik favorittmat. Hos eneggede tvillinger kan den ene bli homofil og den andre heterofil. Med nøyaktig like gener.

Foreldre betyr mye i et barns liv. Menneskets gener er arv fra urtiden, lite vet de genene om hva menneskene trenger i dag. Foreldre er rollemodeller, uavhengig av hvilke gener man har gitt i arv. Er man omsorgsfull mot sine barn, vil de også bli omsorgsfulle oppdragere for sine egne barn.

Som forelder blir man god på å se barnets behov. Rotete barn trenger rutiner, sosiale barn trenger utfordringer og sjenerte barn trenger oppmuntring. Oppdragelsen vil i stor grad handle om å tilpasse miljøet til genene. Det gjelder å holde genene i tøyler, slik at de kan gjøre det beste for barnet.

Vi arver gode og mindre gode egenskaper, sykdommer og utseende. Det blir skapt et miljø som passer oss. Gener betyr mye, men heldigvis ikke alt. Og noen forskere hevder at intelligens faktisk arves av mor…:)

Leave comment

Your email address will not be published. Required fields are marked with *.