fbpx

Sans & Sinn

Anne Stenmoe Andersen- Skråblikk på Livet
Da Fortnite dro oss med inn i stormen

Da Fortnite dro oss med inn i stormen

Hvordan kunne et spill som Fortnite sette en familie helt på hodet?

Kjenner du deg igjen? Følelsen av avmakt og mangel på kontroll? Når poden snakker om noe med et engasjement som du ønsket han hadde om lekser og skole? Og ikke nok med det: Du kan ingenting om det! Da bør du lese videre.

Begynnelsen

For et år siden installerte vi Fortnite på spillkonsollen her i huset. Vår Playstation hadde stått og støvet ned i 1, 5 år. Kun vært brukt sporadisk til « Let`s dance» eller et og annet sports-spill. Den fikk sjokk. Det gjorde resten av familien også.

Månedene etter installeringen ble en kamp om skjerm, spilletider og wifi- plass. Når alle var på skjerm, var det Fornite som fikk problemer først. Det ble i overkant frustrerende for gutten  med headset og vilt blikk. Det måtte forhandles for at alle skulle få sitt.

Hva er egentlig Fornite?

For dere som ikke har barn mellom 10 og 20 år som er glad i å game; la meg prøve å forklare ( ut ifra det en mamma i 40- årene har fått med seg..): Fortnite er et spill hvor man skal prøve å overleve i en verden hvor 98 % av verdens befolkning har forsvunnet og zombier angriper. Man kan samarbeide med andre spillere og bygge festninger for å beskytte seg mot zombier/ stormen. Stormen gjør at området man kjemper på blir mindre og mindre, kampen mer intens. Er du med?

Det skrikes ut i spontan frustrasjon og glede så man setter kaffen i halsen. Fingrene til junior fyker over kontrollen i en rasende fart, på hodet har han headset med tilhørende mikrofon på. Han ser jo ut som en telefonselger. Det skytes, danses, ropes og bygges; i en godt og blandet miks.

Vi ble gamlinger over natta

Min bedre halvdel og jeg hadde ingen referanser på det som nå skjedde. Dette var langt fra vår barndoms spill. Da var det Donkey-kong og Gameboy, hvis man hadde råd. Vi så heller på tv og hørte på musikk. Var på i gata og spilte ball eller bare «hang» litt rundt, i gatene eller hjemme hos hverandre.

Det hjelper ikke å fordømme det. Dagens barn har en annen barndom enn oss. Akkurat som vi hadde det annerledes enn våre foreldre. Alle er barn «av sin tid», med det som følger med. Men vi må følge med og sette oss litt inn i det som skjer der barna våre er, fysisk og mentalt. Det er på nett det skjer. Man “joiner” hverandre i spill, samarbeider og ja: De kan krangler. Akkurat som vi gjorde, bare i en mer fysisk verden. De lærer seg å ordne opp. Men de kan også samarbeide om å få til noe og dele på utstyr for få til noe sammen når de spiller.

Lokkemat

Epic Games har vært lure. I Fortnite kan man velge «skins» og her er det bla mange kvinner man kan velge å ha som rollefigur.  Dette gjør at mange jenter også liker spillet, og  gutta velger også å være kvinner. Man kan velge antrekk; jeg har sett rosa bamser og Marsmello fyke rundt i den fiktive verden..

 Det finnes også ulike dansebevegelser man kan danse med «sin» figur, og flere av disse bevegelsene har vi fått oppvisning av på kjøkkengulvet her hjemme. Det har ført til mye smil og latter hos hele flokken, særlig da vi voksne prøver oss og ikke lykkes med de rette bevegelsene.

“Det var bedre før..”

Jeg har sjelden opplevd så mye engasjement om noe før, fra meg selv og andre. Foreldre diskuterer, er lei av og frustrert over barn som ikke er like mye ute lenger. Stygt språk og utestenging av hverandre under spilling. Krangling på skolen dagen etter en krangel på et spill.

Nå er vi foreldre som «fossiler» å regne. Vi henger ikke helt med. Slik våre foreldre ikke skjønte all den tv-tittingen og høy musikk-spillingen vår i walkman (vi kunne få firkantede øyne og dårlig hørsel…)

Nyttige “skills” for fremtiden

Utviklingen har gått sin gang, dere. Barna våre en digitale innfødte. Fornite og andre spill er her for å engasjere, irriterer, glede og utvikle. Nå kan man faktisk føre opp gaming- skills på Cv`en når man skal søke på jobb. Barna blir ettertraktet på det fremtidige arbeidsmarkedet pga sin fritidsinteresse. Tenk på det. Tror ikke min interesse for «Mtv» og fargerike Swatch- klokker på 1990-tallet skaffer meg jobb i dag. Dessverre.

Fortsatt må vi voksne være voksne. Følge med, veilede, støtte og regulere. Selv om barna holder på med ting vi ikke er eksperter på. Vi får prøve å sette oss inn i det de gjør og vise interesse. Det blir «folk» av gamerne også, helt sikkert.

Leave comment

Your email address will not be published. Required fields are marked with *.