fbpx

Sans & Sinn

Anne Stenmoe Andersen- Skråblikk på Livet
Hvorfor kan foreldre-rollen være utenfor komfort?

Hvorfor kan foreldre-rollen være utenfor komfort?

Strikkhopping utenfor eller barneoppdragelse i komfort sonen?

Å sitte på en ukomfortabel krakk kan symbolisere noen sider ved det å ha barn. ©Anne Stenmoe Andersen

Begynner virkelig livet der komfort-sonen slutter? Noen hevder det, men jeg er ikke enig. For livet leves ut ifra her og nå- ut i fra det vi har “for hånden” akkurat i dette øyeblikket. På den beste måten du har mulighet til å leve ditt liv. Her og nå.

I komfort sonen er det ikke plass til spenning og risiko, der er det trygt og stabilt, hevdes det. Der utvikler man seg ikke, lærer ikke nye ting. Du vet jo hva du har, men ikke hva du får, sies det. Blir vi aldri utfordret inne i vår egen komfortsone, i egen hverdag? Jo- i ett sett, mener nå jeg!

Ut av komfort= utvikling

Helt fra vi blir født er vi ute av komfort- sonen ofte. Nye ting skal læres: krabbe, gå, spise selv, snakke, få nye venner, skrubbe knær, krangle og bli venner igjen, lese og skrive, bli tatt på fersken, løsrive seg fra foreldre, få kjæreste, velge bolig, studier, jobb…. Hadde vi ikke gått utenfor komfort sonen , hadde vi ligget nede fortsatt… Prosessen går som regel bra, og det kan vi nok ofte takke foreldrene våre for. De er (for de fleste av oss) den trygge basen vi kunne søke tilbake til når vi slo oss, hadde kranglet med en venn eller brukte opp lønna lenge før alle utgifter var betalt. Det var greit å ta noen sjanser- vi hadde jo hengivne rådgiverne som sikkerhetsnett- som lånte bort det du manglet, trøstet deg og ga bort gode råd- gratis. Elsket deg uansett!

Så fikk man egne barn og et helt annet liv skulle starte. Kom babyen kom ut med billett til deg? Til Komfort- avdelingen? Var det nå slutt på nye og utviklende opplevelser for deg som person? Skulle livet bli traust og kjedelig fra nå av? Så lang i fra.

Hva står det på billetten?

Det lille mennesket trengte kjærlighet og støtte- og var nå avhengig av deg. Ansvar. Ordet er litt svart i fargen og innbyr ikke til sprell, nei. Du var nå ansvarlig for mat på bordet, klær på kroppen, tak over hodet, betale regninger i nettbanken og skaffe utstyr av alle slag; for noen andre enn deg selv. Man brukte så mye tid på å bli skikkelig kjent med den lille personen. Det burde ha et info-skriv på billetten du fikk : “Hva du kan forvente nå.” Om dagene som skal lære deg mye, forandre din mening om ting og gjøre endringer med kroppen din. Det er så langt fra komfort sonen som det går an å komme det, skal jeg si deg.

Ny hverdag

Såre pupper, kolikk, mangel på søvn, bunnen av skittentøyskurven som aldri synes, nye overraskelser når smårollingen har fått opp en kjøkkenskuff (med tørrvarer..), lage middag etter 7,5 time på jobb (sunn og fra bunnen av; vi snakker om å utvikle barn her..!), holde huset rent og noenlunde presentabelt, venner med hjem, lekser, fritidsaktiviteter, regler for spilling, telefonbruk, utviklings-samtaler, leggetider… Gjøre de rette valgene for barna dine. Støtte opp og være der– akkurat slik du opplevde selv, eller kanskje savnet i din egen oppvekst. Det er en jobb som krever så mye av oss og som stadig bringer deg ut av balanse- ut av komfort sonen.

Hver dag med barn er annerledes- dag. Man vet jo aldri hva som skjer. Slår de seg? Får de et anfall av raseri pga de ikke kan får lov å gå ut i pysjen i 10 minusgrader? Likte de tomatsuppe igår, men ikke idag? Bet de vennen sin i barnehagen? Hva er det utslettet på magen for noe? Må jeg ringe legen? Skal de få lov til å gå på fest? Det er en berg og dalbane av følelser og ting å ta stilling til . Under ditt tak. Hver dag. Komfort-sone, du lissom…

Et blikk, barnet som smiler, stolthet hos deg. Følelser så store at hjertet vårt svulmer. Mestringsfølelse av og klare å være forelder.Gir oss verdens beste gledes-følelse og vi ville ikke valgt bort noe av de slitsomme episodene likevel. Selv om vi har lyst til å sette oss på et fly og rømme (en gang i blant…).

Unn deg tid

Komfort er så mangt. Man finner en måte å gjøre livet komfortabelt på- når det koker litt rundt øra. En kopp kaffe i solen mens barnet sover eller spiller på Ipad, gå i i butikken alene, på do med godt lesestoff for å få litt fred(det var en periode hvor de var med hit også…), en “nap” i bilen før man henter på SFO, henge opp klær mens man hører på podkast… Små øyeblikk til deg. For å orke dagene det er tøft og slitsomt å være med.

Det er helt lov å si at det er utfordrende å jobbe, mens man “mekker” gode mennesker på hjemmebane. 200 % stilling i multi-tasking. Synd det er ikke også er betalt i cash, kun i omsorg og kjærlighet. Kommer langt med det her i livet, men det betaler bare ikke regningene.

Økt komfort med årene

Vi vokser sammen med barna gjennom livet og de klarer seg uten oss bedre og bedre hver eneste dag. Og vår komfort øker, vi blir tryggere på jobben vi gjør. Roligere dager i hjemmet betyr mer tid til deg selv. Skulle tro vi ville ha ro og hvile, men da begynner vi å kjede oss litt og mange går ut av komfort sonen. Alene. Frivillig. Tar et kurs, bytter jobb, lærer noe nytt, opplever nye steder, valgene er mange. Det kan bli tid for å vokse litt selv også.

En annen side av saken: Komfort får et nytt perspektiv med alderen. Fysisk. Det er slutt på små, sexy truser og sko med høye heler som aldri er gode å ha på. Ryggen vil ha joggesko og bulken på magen vil ha bukser med høyt liv (heldigvis i motebildet om dagen....TAKK for det!) Det er ut av olabuksa og inn i kose-buksa når man lander i sofaen for kvelden. Komfortabelt. Det er det vi aller helst vil ha. Så får det bli strikkhopp og fjellklatring en annen gang, da. Kanskje. Eller ikke.

1 comment found

Leave comment

Your email address will not be published. Required fields are marked with *.