fbpx

Sans & Sinn

Anne Stenmoe Andersen- Skråblikk på Livet
Det viktigste skapet er vennskapet- alle trenger venner

Det viktigste skapet er vennskapet- alle trenger venner


Vennskap blir aldri overflødig. Vi trenger venner gjennom hele livet.

Hvordan hadde det gått hvis du var helt alene i verden? Ikke hadde familie eller venner? Det hadde blitt kjedelig og ikke minst: Lite gunstig for utviklingen av oss som mennesker.

Vi mennesker er avhengig av hverandre fra vi blir født. Vi har en lengre barndom enn noe annet vesen på hele jorda. Barndommen varer til vi er 18 år, da er det forventet at vi skal kan klare oss selv ( selv om mamma og pappa er gode å søke råd hos i mange år til. Det tar jo aldri helt slutt, det…)

For at vi skal utvikle oss, trenger vi å samspille med andre, helt fra vi er nyfødte. Når vi gråt som baby, ble vi trøstet og fikk mat. Når vi var redde, kunne vi krype inn til foreldre som beskyttet og roet oss. Vi trengte andre for å lære oss det viktige og nødvendige. Sammenliknet med dyrene, er det likt. Så langt. Men der stopper også likheten.

Skaffe seg venner

Fra barna blir født er foreldre opptatt av om barna samspiller med omgivelsene som de skal. Møter de blikket vårt? Smiler og gråter de der det er forventet? Utvikler de seg i takt med andre barn? Virker de trygge? Vi følger dem med haukeblikk. Vi vet at man må være sosial for å utvikle alle sidene til et menneske maksimalt

Når barn begynner i barnehage er det ekstra spennende for foreldrene og se hva som skjer. Barna overfører det samspillet de har lært, over på andre barn og voksne de møter. Knytter kontakt med dem gjennom samspill. Oppdager at noen forstår meg bedre enn andre, ler av det samme som meg og liker å gjøre det jeg gjør. Da trekkes vi mot hverandre og vil være sammen. Det kalles vennskap. Det finnes ikke hos dyrene. I dyrenes verden holder man sammen kun for å overleve ikke for å ha det gøy, støtte hverandre eller gråte sammen.

“Alle trenger en liten venn. Hvis du ikke har en bør du skaffe deg en. For gode venner er godt å ha, om du er lei deg eller du er glad.”

-Sang om vennskap for barn

Essensen et vennskap er at man gir og tar. Man gir av seg selv, trøster, støtter, roser den andre, er der. Og man tar når man er lei seg, fortvilet, rådvill og sliten. Et lite barn bruker tid på å lære seg den delen som handler om å gi. Fra man kom til verden har man vært vant til å ta imot, få hjelp og støtte til å utvikle seg, hjelp til regulere egne følelser. Å skape vennskap må læres og for noen kan det ta tid å lære seg å være en god venn. For det krever egeninnsats for å bli godtatt som en ekte venn.

Gryende vennskap

Mange kan fortelle om vennskap som startet allerede med naboen som 2-åring, i barnehagen som 5- åring, når man flyttet til et nytt sted i 5. klasse eller når de begynte på ungdomsskole eller videregående. Vennskap kan knyttes i alle aldre, heldigvis også som voksen. Man treffer noen og det bare “klaffer”. Vi ser noe i den andre som gjør noe godt med oss, gjør oss bedre, får oss til å le. Da kan vi lett sette egne behov litt til side for å stille opp for den andre. Vite at den andre vil gjøre det samme for oss. Gi og ta. Vinn-vinn.

Venner er den familien du selv velger, sies det. “Du si at jeg er fin, du, fordi du er mamma`n min”, kan barna mine si noen ganger si. Etterhvert som vi vokser, holder det ikke “bare” med anerkjennelse fra mamma og pappa lenger. Vi trenger bekreftelse fra noen utenfor flokken vår. Den selvvalgte familien. Vennene. Det sosiale fellesskapet.

I barnehagen brukte vi mye tid på vennskap: Alle skal ha noen å leke med. Alle skal ha minst en venn. Hva er det å være en god venn? Hva gjør venner for hverandre? Det er mange elementer å sette fokus på. Fordi det er så viktig å være med i et fellesskap utenfor familien også, det er der vi skal leve vårt voksne liv. I skole og arbeid. Og da må vi ha riktig verktøy til å klare å fungere godt og få mye ut av det som skjer i livet.

Foreldres ansvar? Ja!

Som mamma og pedagog har jeg lagt merke til en trend. Mange foreldre har blitt for opptatt av tale for egne barns behov. Mange oppdras som små prinser og prinsesser,med deres behov i søkelyset hele tiden. Lite fokus på hva man trenger for å være i fellesskapet. Barn med for stort fokus på seg selv blir ikke populære lekekamerater. Punktum.

Alle ønsker at barna sine skal ha venner, det er viktig for de fleste foreldre. Da må vi ta grep og snu trenden med fokus fra MEG, til OSS, folkens. Ellers kan det bli mange ensomme mennesker der ute i fremtiden, som ikke hadde trengt å være det. Legge til rette for vennskap er forbygging av ensomhet. Hvis man hadde lært at ved å dempe egne behov noe, blir man mer populær hos andre. Gi og ta, det er det jo vennskap handler om.

Vi må skape rause, trygge flokker hvor mennesket får erfare at tilhørighet er bedre enn å pusse navlen i enerom.

Per Fuggeli

Et godt vennskap ruster ikke, sies det. Det er med oss hele livet. Selv om det ikke pleies like godt hele tiden. Vissheten om den andre er der, er vennskap godt nok i hektiske perioder.Vi tåler mer når vi har venner, både psykisk og fysisk. Mine nære venner er få og helt fantastiske for meg. Noen har vært med i lang tid, andre kortere. De utfyller ulike sider i meg, gir meg det jeg trenger og har mentalt behov for. Som fyller opp lageret og har full aksept for alle mine sider. Som kan jeg kan le og gråte med. Som stiller opp, uansett. Det er den beste følelsen, det.

Gi den følelsen til dine barn også. Du er en av nøklene til hvordan barnet ditt får venner .Glem aldri det! Bruk nøkkelen så ofte du har mulighet, den passer alltid i låsen. Barnet ditt vil takke deg.

Leave comment

Your email address will not be published. Required fields are marked with *.